Life and love

Jeg har prvd skrive dette innlegget s mange ganger. Idag skal jeg endelig gjre det ferdig.

Kjrlighet er s utrolig viktig i livet. Det har jeg ftt oppleve veldig sterkt de siste mnedene...

Jeg var veldig frisk og i god form i jula, januar og februar. Jeg var med venner hver dag og la egentlig hele sykdomslivet p hylla. Jeg gjorde ikke behandlingene mine eller tok medisinen min. Jeg var forelsket og hadde det s fint, helt til jeg ble syk igjen...



Jeg fikk lungebetennelse i mars, jeg dro til Bod p sykehuset og fikk antibiotika intravenst i 2 uker. Jeg dro hjem nr jeg var ferdig der, men etter bare 3 dager hjemme flte jeg meg like drlig, om ikke verre. Jeg hadde utrolig vondt i hyre lunge, det var s ille at jeg grt bare konstant, s jeg dro p sykehuset her i Mosjen og de hadde tlf kontakt med mine leger i Bod og Oslo. De fant ut at jeg skulle bli sendt med ambulanse til Bod og der fikk jeg ny antibiotikakur og aktiv smertelindring med oxycontin og oxynorm. Jeg sov mye, var helt sltt ut av all smertestillende. Jeg var der i 2 uker til, men spurte om f vre der lengre siden jeg ikke flte meg bedre enda, og det fikk jeg sklart. Jeg var der hele pska, de mtte jo nesten finne ut hva som var galt med meg.

Dagene gikk, jeg snakket med vennene mine og kjresten min hver dag. Jeg sank i blod% og mtte ha blodoverfring, to poser blod. Den helgen jeg fikk blod s blacket jeg ut, jeg husker at jeg ble trillet til kiosken med rullestol, jeg husker jeg trillte tilbake fra kiosken men husker ikke ha kommet frem til rommet mitt... Hele resten av helgen er borte fra hodet mitt. Jeg husker serist ingenting. P sndag hadde jeg ringt mange og snakket tull og oppfrt meg rart. Jeg la ut et bilde p instagram, hvor det sto "Jeg er andpusten heletiden, men jeg ligger helt iro i senga, fr ikke slappa av". Det kan jeg heller ikke huske. Jeg sank i metning, hadde 5l oxygen p men var fortsatt under 70 i metning. Legene ble veldig bekymret og sa at jeg oppfrte meg komats, de tilkalte en respirator lege for se p meg og hvordan jeg pustet. Han hadde heldigvis ingenting gjre akkurat da, s han kom med engang. Nr han kom s falt jeg om og havnet i koma. Mamma ble ringt med engang og hun og stefaren min kom egentlig veldig fort, de kjrte men var fremme etter 4 timer. De ble fortalt at jeg mest sannsynlig kom til d men at de gjorde alt de kunne for at jeg skulle overleve.

3 dgn gikk, fr de klarte vekke meg. De prvde engang fr men da ville jeg ikke. Jeg vknet og ble bare kjempe glad, glad for se mamma og stefaren min. De var der for meg hver dag og jeg var s glad for det. De viste meg ekte kjrlighet, virkelig.

Jeg mistet alle muskler i kroppen og mtte lre meg g igjen, jeg hadde trakk, l p respirator, hadde kateter, arteriekran i lysken, cvk og alt mulig annet p meg. Jeg klarte ikke se p mobilen min p 6 dager, jeg prvde lese og skrive men det var vanskelig. Jeg var kjempe glad for vre i live men ting var vanskelig og jeg ville egentlig d. Mange ville beske meg men jeg ville ikke ha besk, jeg ville ikke at noen skulle se meg snn i tilfelle jeg dde s husket de meg snn. Jeg sa bare at det gikk bra og at jeg snart kom hjem... 

Dette er s vanskelig for meg skrive. Jeg fr flashbacks hver dag. Tenker heletiden p dette, det er helt jvlig. De sa jeg kom til d innen 3 uker. Dette var i april. Jeg var der i 2 uker til fr jeg havnet p hastelisten for transplantasjoner. Lungene mine var s delagte. Jeg klarte svidt g da, mtte ha noen holde meg fast i men jeg hadde stor fremgang. Jeg klarte dusje, men mtte sitte bli vasket av sykepleiere. Dette var et liv jeg ikke klarte leve.

Men 26 timer etter at jeg ble satt p lista s ringte tlf fra Rikshospitalet. Jeg hrte at noen ropte utenfor dra mi "Tlf fra Rikshospitalet, hvem skal ta den?" s tok Knut den, jeg hrte alt og plutselig pnet han dren min og sa "Vanja!!! Veit du ka??" Og jeg svarte "Nei, mein du d??", "Du har ftt organ!" og jeg fikk skikkelig andrenalin sjokk, Sykepleieren min ringte mamma og sa ifra og jeg hylgrt i bakgrunnen s mamma fikk jo ogs sjokk. Jeg hadde ftt organ! Nye lunger og lever. Mamma kom med engang og vi tok ambulanseflyet mens stefaren min kjrte fra Bod til Oslo, i ett. Nr jeg ble trillet inn p operasjonsalen s tok mamma fly til Vrnes for mte han.

Operasjonen tok 12 timer og nr jeg vknet var de der. Jeg var s glad. Jeg grt av glede i 5 dager i strekk og hver gang kirurgen min kom inn s sa jeg takk og begynte grte igjen haha... De sa at organene var som skapt for meg, de var s perfekte.



Legene sa at de aldri hadde sett s fine lunger fr. Og jeg var og er fortsatt kjempe takknemlig for dette. N er det 6 mneder siden operasjonen, jeg lever i beste velgende og har det kjempe fint. 85% lungekapasitet! Hadde 17% fr... Jeg fler fortsatt at dette er helt sykt. Helt sykt at jeg er her enda og at jeg har det s bra. Sykt at de faktisk kan gjre snne ting...



Jeg l inne fra mars/april til slutten av juni. Fikk besk av venner og hadde det fint. Har blitt tatt godt vare p av legene og sykepleierne, fantastiske folk<3 Jeg har s mye fint si om de og jeg skulle nske jeg kunne ta alle med meg hjem og ha fest, hahah!






Jeg lever. Endelig.

14.11.2017, kl. 12:20  Blogg  5 Kommentarer

Vanja

Velkommen til min blogg! Jeg heter Vanja og er 21 r fra Mosjen, hper du liker bloggen min!

♥ Venneforesprsel

Info

Instagram: fucking_demon

Kategorier


Arkiv

hits